Hodepine rammer de fleste av oss, bare 5% av befolkningen opplever aldri hodepine. De vanligste hodepinene er spenningshodepine (tensjonshodepine), nakkehodepine og migrene med/uten aura.

Hodepine er som regel en forbigående smertetilstand, men det kan unntaksvis være tegn på alvorligere sykdom. For å beskrive hodepine brukes ulike inndelinger: primær og sekundær hodepine hvor man igjen skiller mellom kronisk, subakutt og akutt hodepine.

Primærhodepine oppstår uten påviselig underliggende sykdom mens sekundær hodepine har en beviselig underliggende sykdom. Hos færre enn 1% av de som oppsøker legehjelp for hodepine, finner man en sykdom som er skyld i hodepinen. Spenningshodepine er den vanligste årsaken til hodepine.

Forekomst av hodepine

8 av 10 har hatt hodepine iløpet av det siste året. Ca 5% angir å ha hodepine en eller flere ganger i uken og blandt barn har 40% hatt hodepine innen 7år alder, og innen 15år har 75% hatt hodepine (1).

I denne bloggen kan du lære mer om de vanligste årsakene til primær hodepine.

Spenningshodepine

Spenningshodepine kalles også tensjonshodepine. Det er en primærhodepine og er svært vanlig. Den påvirker kvinner noe mer enn menn, og inntreffer oftest i 25-40års alderen. På smerteskalaen er den mild til moderat og er ikke assosiert med de typiske migrenesymptomene som sensitivitet for lys og lyd, men det kan være tilfelle for ett mindretall av tilfellene. Tensjon hodepine kan variere sterkt både på smertenivå, frekvens og lengde. Den kan variere fra 12 dager i året til over 180 dager i året. Tensjon hodepine blir ofte sett på som en «mild» hodepine, men den kan faktisk bli en større byrde enn selv klasehodepine og migrene til tider på grunn av sin konstante natur. Smertemønsteret er ofte bilateralt, på begge sider av hode, og kan beskrives som et «pannebånd», en slags stram pressende ikke-pulserende konstant smerte. Enkelte kan oppleve svimmelhet. Hodepinen blir som regel ikke verre med fysisk aktivitet. 10 % som lider av spenningshodepine har også migrene. Spenningshodepine er ofte forårsaket av ulike faktorer slik som stress, angst, triggerpunkter, søvnmangel og uregelmessige måltider (2)

Spennigshodepine blir som regel ikke forverret av fysisk aktivitet, tvert imot kan det være det beste middelet i kampenmot smertene. Forsøk derfor å holde deg i regelmessig fysisk aktivitet.

Nakkehodepine

Nakkehodepine er en ensidig hodepine der man har klare holdepunkter for at smertene stammer fra nakken. Ett studie fra Akershus viste at 0.17% av den norske befolkningen har denne type hodepine (3). Smertebildet presenteres som ikke-pulserende med varierende eller konstant smerte. Typiske symptomer er nakkestivhet, stråling til panne/skulder/nakke/arm som er ensidig (kan være begge sider også) som blir forverret ved fysiske anstrengelser, stress og uvante nakkeposisjoner og bevegelser. Den kan også henge sammen med tidligere traumer. Andre relevante fenomener er lys og lyd sensitivitet, svimmelhet, vanskelighet med å svelge og tåkete syn på samme side som hodepinen. Hodepineanfallet kan ofte vare i flere dager.

Migrene

Migrene påvirker 10% av den globale befolkningen. Forekomsten øker fra pubertetenog frem til 40års alderen. Migrene er en primærhodepine som er hovedsakelig karakterisert av pulserende ensidig (unilateral)  smerte. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger/oppkast. Smertene blir værre ved fysisk antrengelse. Den konkrete årsaken til migrene er ikke kjent, men forskningen gjør raske framskritt. Migrene kan utløses av stress, hormonforandringer eller visse typer mat og drikke som ost, appelsiner, rødvin, alkohol og sjokolade. Tidligere trodde man at symptomatologien fra migrene stammet fra vekslende blodtilførsel til hodet, men nå vet vi at det henger sammen med komplekse forandringer i nevrologisk aktivitet i hjernestammen og balanseorganet.  Hormonelle faktorer spiller åpenbart en rolle blandt kvinner. Under puberteten øker forekomsten og ved opphør av menstruasjon avtar forekomsten og intensiteten av plager. Under graviditet endres ofte hodepinene, mange blir bedre, men noen kan også oppleve å bli verre. Man ser også en viss genetisk disposisjon der arv er vesentlig.

Migrene følger visse stadier: Prodromalfasen(skjer før hodepinen), aurafasen (direkte før eller under hodepinen), hodepinefasen og postdromalfasen (etter hodepinen) (4). 

Prodromalfasen(flere timer før)

Gjesping, hyppig urinering, irritabilitet, sensitivitet til lys, nakkesmerte og konsentrasjonsvansker. Dette foregår opp til 12 timer før migrenen slår til. 

Aurafasen (Direkte før, eller under)

En tredjedel av populasjonen med migrene får aura. Det finnes ulike typer aura, visuell aura er vanligst og kan oppleves som lysglimt i synsfeltet, sikksakk linjer eller ved at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner i perioden med aurafase. Prikking og nummenhet i hendende, svimmelhet og ustøhet kan oppstå under auraen. Sjeldnere kan man oppleve forbigående lammelser, talevansker eller forvirring. Varigheten er som regel inntil 60 minutter.

Hodepinen inntreffer som regel etter aurafasen. Noen opplever aurafasen uten at det går videre til hodepine.

Hodepinefasen

Nakkesmerte, sterk pulserende hodepine som er ensidig med inkludering av sensitivitet til lys, lyd og lukter.

Postdromalfasen

Oftest vil man føle seg trøtt, sliten, svak og svimmel. Symptomene kan også føre til lavere aktivitetsnivå, vansker med å jobbe eller være sosial med familie og venner. (5)

Behandling for hodepine

Det er viktig å fastslå at det ikke er annen alvorlig som er årsak til hodepinen. Målet videre er å forebygge og lindre smertene relatert til hodepinen. Du kan selv lære deg avspenningsteknikker, sørge for å få tilstrekkelig med søvn og holde deg i regelmessig fysisk aktivitet. Du bør også unngå overforbruk av smertestillende medikamenter da dette i seg selv kan føre til hodepine (medikamentutløst hodepine).

Det er flere behandlingsalternativer som har vist positiv effekt på å redusere hodepine som følge av stramme muskler og ledd i nakke og hoderegion og kiropraktor behandling er anbefalt av Cochrane (6) som forebyggende tiltak for de pasientene som er komfortable med denne behandlingsformen. Behandlingen tar sikte på å frigjøre låsninger og nedsatt bevegelse i nakke og rygg. Akupunktur er en annen behandlingsform som også har vist positiv effekt på hodepine og migrene (7) .

Andre behandlingstiltak som kan ha positiv effekt er triggerpunkt/massasje og tilpassede øvelser og instruksjon i avspenningsteknikker.

Smertestillende og betennelsesdempende medisiner kan ha god effekt i periode med store smerter. Rådfør deg alltid med din fastlege vedr. riktig bruk av medikamenter. Ved stort overforbruk av smertestillende medikamenter mot hodepine, kan ironisk nok resultere i hodepine i seg selv og forverre hodepinen (mekamentoverforbrukhodepine)

Hva kan jeg gjøre selv?

Hodepine dagbok kan være til stor hjelp for både deg og legen din. Ved å føre ned detaljer om hodepinen vil det bli lettere å forklare symptomene og den som skal utrede hodepinen vil lettere kunne stille rett diagnose. Itillegg er det lurt å føre en hodepinekallender hvor du registrerer hver gang du får et anfall eller en episode med hodepine over en periode på opptil 3 mnd.

Når bør du søke legehjelp?

• Hodepine som oppstår plutselig og svært kraftig
• Ledsager feber, stiv nakke, utslett, mental forvirring, kramper, dobbelsyn, svimmelhet, uttalt svakhet, tap av balanse, nummenhet eller talevansker
• Er kraftig og kommer etter at du har hatt en sår hals eller luftveisinfeksjon
• Forverres etter en hodeskade – etter et fall eller hodestøt
• Er en ny smerte og du er eldre enn 55 år