Spinal stenose:

 En innsnevring av spinalkanalen, ofte som følge av forkalkninger i leddene, kalles spinal stenose. Spinastenose gjør det trangere for ryggmargsnerven eller nerverøttene som forgreiner seg ut fra ryggmargen, og kan derfor føre til økt risiko for trykk på nerverøtter, noe som igjen kan føre til smerter i ryggen med utstråling til sete og lår eller legger. Man kan også oppleve forstyrret følesans og muskelsvakhet i bena. 

I de fleste tilfeller er slitasjeforandringer i rygg årsaken til spinalstenose. Forkalkninger i bueleddene i ryggsøylen, fortykkelse av leddbånd og gradvis tap av høyde på mellomvirvelskiver som kan buke inn mot spinalkanalen gir trange forhold for ryggmarg og nerverøtter. 

Spinalstenose forekommer særlig i korsryggen, lumbalcolumna, men kan også oppstå ellers i ryggsøylen. 

Årask:

Årsaken til spinalstenose er ikke kjent, men en arvelig disponering er antatt. Spinalstenose oppstår som regel i voksen alder, gjennomsnittsalder ca 65år. Unntaksvis kan tilstanden forekomme hos yngre mennesker med medfødt trang spinalkanal. 

Instabilitet i ryggraden, eller spondylolistese, tidligere brudd i ryggen og ryggoperasjon er andre årsaker som kan medvirke til spinalstenose.

Symptomer:

• gradvis økende smerter og stivhet i rygg over flere år, først som ryggsmerter, men kan senere opptre som utstrålende smerter i bena – isjias. 
• man kan oppleve nummenhet og prikking i huden, og nedsatt kraft i bena.
• Typisk øker smerten ved gange og når man står, for så å bli bedre ved fremoverbøyning
• Bedre å gå oppover enn nedover og bortover på slette
• Å sykle oppleves bedre / problemfritt.
• Smerter kan variere fra side til side eller være mer fremtredende på en side.

Vurdering: 

Diagnosen stilles ved hjelp av sykehistorie og klinisk undersøkelse, itillegg vil en MR av korsryggen kunne bekrefte diagnosen.

Behandling:

• Traksjons behandling, en spesifkk strekk av ryggsøylen, hos kiropraktor, kan gi symptomlindring hos en del spinalstenose pasienter.
• Mosjoner, bruk kroppen, dersom du får det til. Sykling kan være særlig hensiktsmessig.
• Opptrening i form av styrke trening, uttøyning og veiledet holdningsøvelser er viktig. 
• Smertestillende medisiner kan være til hjelp i perioder for å kontrollere smertene.
• Operasjon kan være aktuelt dersom gangdistansen blir uakseptabel kort, ved vedvarende/konstante smerter og om det skulle oppstå problemer med kontroll av blære/tarm funksjon. 

De fleste får god kontroll over plagene. De som blir operert, får redusert sine plager fra bena, men virkningen på ryggsmertene er noe mer usikker.

Noen få opplever nummenhet i skrittet og vannlatingsproblemer. Ved rask, økende kraftsvikt, problemer med vannlating og nummenhet i skrittet, bør du ta kontakt med  legevakt da dette kan trenge snarlig behandling.

Hva kan du gjøre selv:

• generell aktivitet som ikke gjør symptomer verre
• mange opplever positiv effekt av å gå med staver da dette gjør det mulig å gå litt fremoverlent og letter på trykket i ryggen og derav kanlette på isjias smerte
• sykle og svømme oppleves av mange problemfritt
• varierende arbeidsstilling
• Hold deg i form gjennom lystbetont og variert aktivitet.